La barna leke seg inn i skriftspråket

Verdens trolig eneste undersøkelse av lesevaner hos barn som ennå ikke selv kan lese er nylig avsluttet i Stavanger. 96 prosent av førsteklassingene i testen tar selv initiativ til høytlesning hjemme, og et forsøk med bibliotekfilial i barnehagen økte barnas boklån med vel 20 prosent. Skal vi tro forskerne, ligger kimen til gode lesevaner i lyst og glede.

"Vi er et lite språksamfunn som må kjempe for å ta vare på vår skriftkultur. Nordmenn bruker stadig mindre tid på lesing, vi ligger på jumboplass i Norden når det gjelder biblioteksbesøk og boklån. Denne utviklingen må snus."

Slik lød daværende kulturminister Turid Birkelands ord da Stavanger ble tildelt signalprosjektet for økt leselyst i 1997. Hovedmålet for prosjektet, som fikk navnet Troll i Ord, var å finne gode metoder for å fremme barns leselyst. Nå foreligger de første resultatene fra prosjektet - et pionerarbeid innen lesestimulering for førskolebarn.

Forfatterbesøk
Femten barn og et par voksne fra Varden Menighets Barnehage er samlet i en av byens bokhandlere. Ungene har vært med på Troll i Ords kåring av Årets bok. Fra et utvalg av nye barnebøker har ungene selv valgt den de liker best etter høytlesning i barnehagen. Vinneren er «Frosken Vertigo - Og det store spranget», og nå skal barnehagen få møte dem som har laget den. Forfatter Frode Grytten og illustratør Birgitta Sondresen får diplomer og applaus, og barna skal også ha premier. Men det er ikke akkurat lett å ta i mot en stor billedbok når man allerede har hendene fulle av kakemenn, saft og drops.

- Nå vil vi gjerne høre fra boka, foreslår en av de voksne. - Men eg kan jo ikkje lesa! sier en gutt forskrekket. Alle blar opp i de splitter nye bøkene sine. Frode Grytten begynner å lese om Vertigo - en frosk som kommer bort fra brødrene sine, og klekkes ut av egget helt alene. Han lurer på hvor han hører hjemme. Etter hver side forteller noen av barna hva som kommer til å skje på den neste: - Han møter en edderkopp. - Er jeg en sånn en? Leser Grytten. - Nei! Sier ungene. Til slutt finner Vertigo froskebrødrene sine, og Grytten lukker boken igjen.

Mens barn og voksne pakker sammen, er det en som setter seg godt til rette på en stol. Han holder premieboken tett på ansiktet mens han leser høyt: - I dag var me på tur, og så vant me først ei bok! Den lille forfatteren ser ut til å trives. Han tar boken under armen og svinser rundt blant hyllene med et smil om munnen. Så går han bort til en voksen jente og prikker henne på armen: - Unnskyld, jeg vil kjøpe denne butikken! sier han så pent han kan. - Ja, da må du snakke med eieren, svarer hun og ler.

Unik undersøkelse
- Slike forfatterbesøk og kåringen av årets bok er bare et av mange delprosjekter under Troll i Ord, forteller prosjektleder Trude Hoel. - Kampanjene har rettet seg mot unge lesere helt opp til ungdomstrinnet, men arbeidet blant de aller yngste har vært spesielt spennende, sier Hoel.

Astrid Skaathun ved Senter for leseforskning kjenner ikke til andre undersøkelser lik den Troll i Ord har utført blant førskolebarn. - Det finnes lite systematisk forskning på området, mest gode erfaringer og velmenende råd om høytlesing, forteller hun. En dansk undersøkelse blant ti til tolvåringer mener å dokumentere at høytlesing i førskolealderen fører til gode leseferdigheter senere i barndommen. - Men det er høyst uvanlig å gå inn og lage undersøkelser blant så små barn som Troll i Ord har gjort, mener Skaathun.

Hoel og hennes medarbeidere kom i kontakt med småbarnsforeldre via toårskontrollen ved helsestasjonene, og gjennom barnehager og skoler. - I og med at barna ikke selv kunne svare på spørsmålene våre, måtte vi nå frem gjennom foreldrene, forklarer Hoel. Hun avviser at en mulig overrapportering fra ivrige foreldre reduserer verdien av undersøkelsen: - Vi har hele tiden vært klar over at de som valgte å delta, i utgangspunktet kan ha vært opptatt av lesing, forteller Hoel. - På samme tid vet vi at småbarnsforeldre generelt er opptatt av å gjøre det beste for barna sine, og prosjektet fokuserer på sunne verdier som de fleste vil være med på å fremme, tror hun. Hoel mener forskningen er holdbar, og viser et bilde av leselysten blant barn i Stavanger.

Leseglade barn
"Selv om jeg gjentatte ganger hadde blitt rådet til å lese for barnet mitt, hadde ingen forklart meg hvorfor det var så viktig" sier en amerikansk mor som er sitert i rapporten. - Redselen for lange tekster er en katastrofe når vi lever i et skriftspråksamfunn, påpeker Hoel. Rapporten viser til tidligere forskning om lesing der opplevelsen står i sentrum. Slik "gledeslesing" eller "lekende lesing" fører med seg et ønske om videre lesing, mens negative leseopplevelser like gjerne kan føre til at lesing i fremtiden blir unngått, mener forskerne. Den langsomt fremvoksende skriftspråkmestringen begynner svært tidlig, og i bokinteresserte miljøer begynner denne utviklingen samtidig med utviklingen av talespråket. Språkforskerne Bente Hagtvedt og Bodil Stokke Olaussen peker på at barn helt ned til toårsalderen kan benytte trekk fra skriftspråket når de snakker.

Delprosjektet som Troll i Ords undersøkelse baserer seg på, bærer navnet "Kan ikke noen lese for meg?", og rettet seg for det første mot de aller minste: Ved toårskontrollen ble barna tilbudt lånekort ved Stavanger Bibliotek, og Troll i Ord inviterte til omvisning og søndagsarrangementer spesielt tilrettelagt for aldersgruppen, kalt Trollklubben. Personalet ved helsestasjonen informerte dessuten foreldrene om verdien av høytlesing for små barn. 76 prosent av foreldrene valgte å melde barnet inn i Trollklubben, og 26 prosent rapporterte om månedlige boklån. Hele 79 prosent av toåringene var opptatt med bøker daglig, og det nesten utelukkende på eget initiativ. 83 prosent av foreldrene hevdet at deres barn hadde meget god interesse for bøker. Responsen fra fagpersoner ved helsestasjonene var også god, og pekte på at et slikt opplegg dekker et behov for informasjon, og møter barna på rett tidspunkt.

Andre del av undersøkelsen dreier seg om barn i barnehage. Troll i Ord opprettet bibliotekfilialer ved fire barnehager i Stavanger, hvor barna kunne finne bøker til hjemlån. Bibliotekansatte møtte på foreldremøter for å motivere til lesing. I forkant av prosjektet kartla forskerne lesevanene til de enkelte familiene. Ved utgangen av perioden hadde antall boklån totalt økt med 20 prosent. Også her meldte et flertall av foreldrene fra om daglig lesing på barnas initiativ. 58 prosent av barna brukte mer enn 15 minutter på hver lesestund.

De eldste barna i prosjektet gikk i første klasse, og var seks år gamle. Lik toåringene, fikk disse barna invitasjon til aktiviteter ved biblioteket, tilbud om lånekort, og en liste over anbefalte bøker. I tillegg ble det utlyst en konkurranse med premie for hver femte bok barnet leste. Her oppga halvparten at barna deltok i lesing daglig, og for 65 prosent varte hver lesestund opp til en halv time. 64 prosent av foreldrene svarte at barna var meget interesserte i bøker, og at nesten 80 prosent var medlem i biblioteket.

Når alt tyder på god rekruttering av bokormer, er vel den nye undersøkelsen nok et bevis på at vi nordmenn er verdensmestere i lesing? Trude Hoel er ikke enig: - Om den rekorden råder det delte meninger. Mange hevder at andre medier tar oppmerksomheten fra boka, men forskning viser at de som ser mest på TV, er de samme som bruker mest tid på lesing. Det er altså de aktive blant oss som leser. Kunsten er å få med dem som ikke bryr seg, forklarer Hoel. Målet med prosjektet var nemlig like mye å stimulere til lesing som å kartlegge lesevaner. Ordningen med bibliotekfilialer i barnehagene vil fortsette, og helsestasjonene har inkludert opplysning om høytlesing i rutinene for toårskontrollen.

Lavere leselyst med alderen
Høytlesing for barn skaper verdifull samhandling mellom barn og voksne, sier forskerne. Gjennom samtaler om innholdet lærer barna å ta kontroll over egne tanker. Bøkene kan dessuten gi barna erfaring med emner som de ellers ikke ville møtt på i hverdagen. Fagfolk hevder at barns kjennskap til at det i bøkene finnes en hel verden av interessante ideer, er den mest verdifulle forberedelse et barn kan få før møtet med skolen. Større ordforråd og kunnskap om hvordan skriftspråket fungerer er også god ballast å ha med seg.

En aktiv start på livet som leser er likevel ingen garanti for at interessen holder seg: - Alle undersøkelser tyder på at lesing blir mindre populært jo eldre vi blir, forteller Trude Hoel. Hun mener skolen har mye av ansvaret for dette. - Man kan leve et meningsfylt liv uten å ha lest Garborg, sier hun. - Skolen fokuserer for mye på kjedelig litteratur. Læreplanen burde legge mindre vekt på mestring, og mer på lyst. Hoel er ikke enig med dem som hevder at seksårsreformen i skolen tar fra ungene barndommen. - Flere av seksåringene i undersøkelsen hadde begynt å lese selv, før lesing ble et fag på timeplanen. La barna leke seg inn i skriftspråket, oppfordrer hun.

- På førskolestadiet er all befatning med skriftspråk ennå lekpreget, forklarer Kari Hansen Møllerud ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo. I likhet med undersøkelsen viser hun til at norske barn får en god start på livet som lesere. I læreplanen for grunnskolen fra 1997 heter det at norsk er både "eit opplevingsfag" og "eit dugleiksfag". Videre legger planen vekt på at "Språk blir lært interaktivt gjennom aktivitet mellom menneske" og at "Forteljingar må vere eit sentralt innslag i opplæringa". Norskfaget skal "stimulera leselysta og lesegleda" og inkludere "drøfting av det som blir lese". Elevene i grunnskolen skal "møte og oppleve eit rikt utval bøker, biletbøker og andre tekstar." I læreplanen for fjerde klasse heter det at man skal "ta vare på skaparlysta og uttrykksgleda".

- Lesingen må vike
Lektor Kari Ringdal ved Ytrebygda skole i Bergen er ikke fremmed for kritikken fra leseforskerne, men hun mener problemet ligger et annet sted enn i læreplanen: - Kravet til at elever skal lære seg å skrive godt, fører nok til at mye tid blir brukt til skrivetrening, noe som går på bekostning av lesing av god og inspirerende litteratur, mener hun.

- Elever som vier mye av fritiden til data og videotitting, har behov for en verden som de møter i bøker, i romaner eller noveller. Mange elever har nok et udekket, ubevisst behov. Elever som selv sier at de aldri har lest en bok, sitter lydhøre og helt oppslukte når de blir lest for, enten de går i 8. eller 10. klasse. Dette er sannsynligvis fordi lesing har vært en mangelvare under oppveksten. Når de så selv får en bok tilpasset deres nivå og evner, blir de ofte meget engasjerte, forteller Ringdal.

Ringdal er svært positiv til arbeidet som Troll i Ord har gjort: - Prosjektet blant de yngste er en god innfallsvinkel til livet som leser. Jeg har også stor tro på bibliotekets samarbeid med skoler og barnehager. På min egen arbeidsplass savner jeg gode bøker å tilby elevene, sier Ringdal.

Senter for leseforskning skal følge opp Troll i Ord-prosjektet med forskning på barn i skolealderen. Her er det i tillegg utført en forundersøkelse om lesevaner. Prosjektleder Trude Hoel tror ikke på noen større forandringer i løpet av forskningsperioden på to og et halvt år: - Vi vil kun se tendenser og holdninger, mener hun. - Det vil ta en hel generasjon å skape varige endringer.

Cecilia Jørgensen.

Tilbake til forrige side.