Evaluering av Troll i ords delprosjekt "Leselyst på toårskontrollen" - Høgtlesingskampanje rettet mot 2-åringer og foreldre

Senter for leseforsking fikk i oppdrag å evaluere tre av "Troll i ord"s delprosjekt under fellestittelen "Kan ikke noen lese for meg?", og et av disse var prosjektet "Høgtlesingskampanje rettet mot 2-åringer og foreldre". Prosjektet var et tilbud til barn og foreldre/foresatte som møtte til toårskontroll på helsestasjonene i Stavanger, og prosjektet hadde pågått i ca. halvannet år da evalueringen ble gjennomført. Dataene ble hentet inn ved hjelp av spørreskjema til et tilfeldig utvalg på 260 foreldre/foresatte som hadde deltatt, intervju med seksjonslederne ved Stavangers helse- og sosialdistrikt og samtale med prosjektansvarlig ved biblioteket i Stavanger.

Fra tidligere undersøkelser om førskolebarns skriftspråklige interesse og aktivitet, er det registrert en sannsynlig overrapportering fra foreldrenes side. Enkelte foreldre kan ha vansker med å skille egne interesser og overbevisninger fra barnas faktiske interesser, og vi kan ikke se bort fra liknende forhold i denne undersøkelsen. Dessuten var svarprosenten på bare 47,3 av de utsendte foreldreskjemaene, noe som muligens kan skyldes et systematisk bortfall av "de minst bokinteresserte foreldrene". Vi må derfor være forsiktige med å trekke generelle slutninger på grunnlag av de innkomne dataene.

Toåringenes utbytte av prosjektet

Muligheter for å lytte til høgtlesing
Så å si alle barna i undersøkelsen tar enten selv initiativ til å holde på med bøker, eller andre tar initiativ for dem, og bare 13 % av barna ønsker ikke å lytte til høgtlesing når de holder på med bøker. Dataene indikerer dermed at de fleste toåringene i undersøkelsen har foreldre/foresatte som kan og vil lese for dem.

Positive forventninger
Undersøkelsen har vist at 78 % av barna tar selv initiativ til "lesesituasjoner", og det skulle være grunn til å anta at barnas initiativ bygger på forventning om at det er kjekt å holde på med bøker.

Riktig bokvalg
Bokvalget må være riktig for at lesesituasjonene skal være gode. I første omgang vil det være foreldre/forsatte som velger bøker for toåringene, og undersøkelsen viser at biblioteket er den instansen som i første rekker tipser foreldrene om gode barnebøker, men at også bokhandel og media gir slike tips. I denne sammenhengen er det også verd å merke seg at 39 % av foreldrene mener at de ikke har fått tips om bøker som passer for barna deres, og at helsestasjonene etterlyser lister over egnede bøker.

Et annet funn i undersøkelsen er at 85 % av barna benytter seg av bøker som tilhører hjemmet, og at så mange som 67 % av barna har lånt bøker i biblioteket. I den grad disse bøkene er tilgjengelige for barnet, betyr det også at de aller fleste toåringene kan gjøre sine egne bokvalg blant hjemmets eller lånte bøker.

Positiv opplevelse/positivt utbytte
Så mange som 97 % av barna liker godt eller meget godt å holde på med bøker, noe som må bety at de aller fleste toåringer i undersøkelsen opplever at det er "kjekt" å holde på med bøkene, og at de har et positivt utbytte av aktiviteten. Undersøkelsen har dessuten vist at nær 80 % av barna holder på med bøker daglig, mens resten av barna holder på med bøker flere ganger i uka, og dette er også opplysninger som peker i samme retning. Det er de samme barna som daglig holder på med bøker, som også holder på med bøkene over de lengste periodene, og funnet indikerer at noen av toåringen har svært gode opplevelser sammen med bøkene, trass sin unge alder.

Skriftspråkstimulerende hjemmemiljø
I overkant av 85 % av barna i undersøkelsen benytter seg av hjemmets bøker, og tilgang på bøker er et viktig element i et skriftspråkstimulerende hjemmemiljø. I tillegg benytter foreldrene både bokhandel, bokklubber og bibliotek for å skaffe tilveie egnede bøker. Når barna dessuten benytter bøkene ofte og over lengre perioder, peker dette i retning av et skriftspråkstimulerende hjemmemiljø.

Positive foreldreholdninger
At foreldrene i det hele tatt har engasjert seg i et prosjekt som dette, tyder på at de har positive holdninger til bøker og lesing, og til stimulering av egne barn på dette området. De positive holdningen blir også understøttet av at foreldrene tar initiativ til "lesesituasjoner" dersom barna selv ikke tar slike initiativ. De skaffer tilveie bøker som passer for barna og de tar barna med til biblioteket hvor så mange som 78 % av toåringene har fått låne bøker.

Skriftspråkstimulerende miljø utenfor hjemmet
Utover møtet med biblioteket og bruken av bibliotektjenestene, gir undersøkelsen få holdepunkter om et eventuelt miljø utenfor hjemmet som kan stimulere barnas skriftspråklige utvikling. Om alle toåringene i undersøkelsen har besøkt biblioteket er noe uklart. Det som imidlertid er klart, er at 78 % av toåringene har lånt bøker på biblioteket, selv om de fleste låner bøker bare sporadisk. Undersøkelsen har også vist at i underkant av halvparten av toåringene som deltok har besøkt biblioteket i forbindelse med søndagsarrangement.

Totalt sett syns det som de fleste toåringene som involveres i undersøkelsen har opplevd en rekke av de forutsetningene som må til for å utvikle leseglede og leselyst.

Prosjektets overføringsverdi

Foreldrenes erfaringer med prosjektet synes gjennomgående positive. I en eventuell videreføring eller replisering av prosjektet bør en nok være oppmerksom på at det trolig er de mest "bokinteresserte" foreldrene som en lettest får kontakt med. Tips til en videreføring av prosjektet, er at informasjon om passende bøker kan gjøres mer tilgjengelig.

Helsestasjonene som deltok i denne undersøkelsen hadde utelukkende positive erfaringer med prosjektet de hadde deltatt i. Helsepersonalet var i utgangspunktet oppmerksomme på at de måtte snakke med foreldre om språk- og lesestimulering, men prosjektmateriellet hadde gjort dem mer bevisste og representert noe håndfast i de tidsknappe barnekontrollene. I en eventuell videreføring av prosjektet ville helsestasjonene ønske konkret materiell som kunne deles ut til foreldrene på grunn av den korte tiden de hadde til disposisjon på barnekontrollen, og i den sammenheng kunne det trolig være på sin plass med noe mer informative skriv om verdiene av høgtlesing og lister over bøker som er passende for aldersgruppen.

Bibliotekets erfaring med prosjektet er også positiv. Toåringene er en aldersgruppe som tidligere har hatt minimalt med fritidstilbud utenfor hjemmet, men gjennom prosjektet har biblioteket fått kontakt med både toåringer og pårørende. Erfaringsmessig har det vist seg å være både ressurskrevende og utfordrende å lage underholdningsarrangement til toåringene, men tilbakemeldingen har vært positive.

Fremtiden vil vise hvilke frukter en kan høste av å stimulere toåringenes leseglede og leselyst, men så langt synes prosjektet "Kan ikke noen lese for meg? - Høgtlesingskampanje rettet mot 2-åringer og foreldre" vel verdt å videreføre på grunnlag av erfaringer til foreldre, personalet ved helsestasjonene og biblioteket.

Opplysningene er hentet fra:
Skaathun, A. (2001): EVALUERINGSRAPPORT Nr. 1. Stavanger: Senter for leseforsking, Høgskolen i Stavanger

Tilbake til forrige side.