Evaluering av Troll i ords delprosjekt "Kan ikke noen lese for meg?" - Høgtlesingskampanje rettet mot førsteklassinger og foreldre.

Senter for leseforsking fikk i oppdrag å evaluere tre av "Troll i ord"s delprosjekt under fellestittelen "Kan ikke noen lese for meg?", og et av disse var delprosjektet "Høgtlesingskampanje rettet mot førsteklassinger og foreldre". Prosjektet var et tilbud til alle førsteklassingene i Stavanger som begynte på skolen høsten 1999, og hovedmålet var å stimulere leseglede og leselyst gjennom høgtlesing og lesende voksenmodeller. Datane ble hentet inn ved hjelp av spørreskjema til alle foreldre/foresatte til elevene i de førsteklassene som har deltatt i prosjektet, spørreskjema til klassestyrerne for de samme klassene og samtale med prosjektansvarlig ved Stavanger bibliotek.

Fra tidligere undersøkelser om førskolebarns skriftspråklige interesse og aktivitet, er det registrert en sannsynlig overrapportering fra foreldrenes side. Enkelte foreldre kan ha vansker med å skille egne interesser og overbevisninger fra barnas faktiske interesser, og vi kan derfor ikke se bort fra liknende forhold i denne undersøkelsen.

Svarprosenten ikke er høyere enn 42,8, og det er vanskelig å si noe om utvalget som deltar i evalueringen (183 elever) er representativt for elevutvalget som har vært med i prosjektet (428 elever). Dataene fra foreldre/foresatte som deltok i evalueringen viser imidlertid en helt jevn fordeling mellom gutter og jenter, noe som kan peke i retning av representativitet for utvalget. vi skal likevel være forsiktige med å trekke generelle slutninger på bakgrunn av de innkomne dataene.

Førsteklassingenes utbytte av prosjektet

Muligheter for å lytte til høgtlesing
Den formelle leseopplæringen begynner ikke for alvor før i 2. klasse i dagens norske skole. Vi har derfor ikke rettet oppmerksomhet mot barnas leseferdighet i denne undersøkelsen, men i stedet rettet fokus mot foreldre-/foresattes og klasselærers høgtlesing. Nesten alle førsteklassingene i undersøkelsen (ca. 97 %) tar enten selv initiativ til å holde på med bøker hjemme, eller andre tar initiativ for dem. Bare 12 elever (ca. 7 %) prioriterer ikke høgtlesing når de holder på med bøker hjemme, og bare 13 elever holder på med bøker sjeldnere enn en gang i uka. Disse tallene tyder på at de fleste barna i undersøkelsen har foreldre/foresatte (eventuelt søsken) som kan og vil lese for dem. I tillegg til den høgtlesingen som foregår i hjemmet, viser informasjonen fra lærerne at alle lærerne leser høgt for elevene sine enten daglig eller ukentlig. Et artig funn i denne undersøkelsen er at trass i manglende formell leseopplæring for seksåringene, har 10 elever (5,5 %) oppnådd så god leseferdighet at de foretrekker å lese selv framfor å bli lest for.

Positive forventninger
Undersøkelsen viser at nær 80 % av elevene selv tar initiativ til å lese eller bli lest for, og når barna selv tar initiativ til lesesituasjoner, skulle det være grunn til å tro at de har positive forventninger til disse.

Riktig bokvalg
Dersom en lesesituasjon skal være så interessant og givende at den motiverer til videre leselyst, må bokvalget også være riktig. Seksåringene er nok i noen grad selv i stand til å velge bøker, men på grunn av at de aller fleste ennå mangler egenferdighet i lesing, vil trolig de fleste valgene bli gjort av foreldre eller lærere. Biblioteket og skolen er de viktigste instansene i forbindelse med å tipse foreldrene om gode/kjekke barnebøker, og lærerne prioriterer høyest tips fra kolleger og bibliotek. Et annet funn i undersøkelsen er at hele 90 % av barna benytter seg av bøker som fins i hjemmet, og 90 % av barna har også lånt bøker i skolebibliotek eller folkebibliotek. Disse høye prosenttallene tyder nok på at seksåringen også gjør mange egne bokvalg i forbindelse med lesesituasjoner.

Positiv opplevelse/positivt utbytte
Hele 96 % av barna i undersøkelsen rapporteres å like godt eller meget godt å lese eller bli lest for, noe som må bety at de aller fleste knytter positive opplevelser til lesesituasjonene. At ca. 93 % av barna holder på med bøker daglig eller flere ganger i uka, og at ca. 80 % av barna vanligvis holder på med bøker i femten minutter eller mer, peker i samme retning.

Skriftspråkstimulerende hjemmemiljø
Ca. 90 % av barna i undersøkelsen benytter seg av hjemmets bøker, og tilgang til bøker er et viktig element i et skriftspråkstimulerende hjemmemiljø. Vi har i tillegg sett at svært mange foreldre lar barna låne bøker på biblioteket og de kjøper bøker til barna gjennom bokhandel og bokklubber. Når barna dessuten holder på med bøker så ofte og så lenge som de fleste gjør, peker det også i retning av et stimulerende hjemmemiljø.

Positive foreldreholdninger
Foreldrenes positive holdninger til bøker og lesing synes å gå som en rød tråd gjennom de utfylte skjemaene i undersøkelsen, og det faktum at foreldrene engasjerer seg i et lesestimuleringsprosjekt, peker i samme retning. Foreldrene har også latt nærmere 80 % av barna i denne undersøkelsen få lånekort i folkebiblioteket, og ca. halvparten har deltatt sammen med barna på bibliotekets søndagsarrangementer.

Språkstimulerende miljø utenfor hjemmet
Når barn begynner på skolen, er skolen kanskje det viktigste språkstimulerende miljøet utenfor hjemmet. Vi har i denne undersøkelsen møtt lærere som har sett verdien i et lesestimuleringsprosjekt for barn som ennå ikke har lært å lese. Alle disse lærerne har besøkt biblioteket, de leser for elevene sine daglig eller flere ganger i uka, de fleste informerer foreldrene om verdien av lesing og de fleste diskuterer med kollegaer både lesing, leseundervisnig og bøker som egner seg for deres elever. Med utgangspunkt i lærerne, er det således grunn til å tro at elvene i denne undersøkelsen opplever et godt skriftspråkstimulerende skolemiljø.

Biblioteket representer også et viktig skriftspråkstimulerende miljø utenfor hjemmet. Alle elevene i undersøkelsen har fått besøkt biblioteket sammen med klassen, de fleste av dem har fått medlemskort, og de fleste har lånt bøker. Noen har til og med lånt riktig mange bøker. Ca. halvparten av elevene har også besøkt biblioteket på enkelte søndager.

Undersøkelsen viser at de aller fleste førsteklassinger som deltar i evalueringen, erfarer de nødvendige forutsetningene for å oppleve leseglede og leselyst.

Prosjektets overføringsverdi

Erfaringene med dette prosjektet synes å være gjennomgående positive både når det gjelder foreldre, lærere og bibliotekansatte, men vi må samtidig være oppmerksomme på at det ofte vil være personer som i utgangspunktet er positive til bøker og lesing som takker ja til å delta i et lesestimuleringsprosjekt. Med de mange positive fruktene en kan høste av å lese høgt for barn, ville det vært ønskelig med et enda større antall deltakere enn den vi har sett her.

Førsteklassingenes utbytte av prosjektet i form av leseglede og leselyst, kan bare fremtiden fortelle oss. Selv om vi ikke vet hvor stor rolle selve prosjektet spiller, finner vi kanskje likevel en liten pekepinn når halvparten av elevene i undersøkelsen synes å ha fått en viss forståelse av skriftspråkkonvensjonene og knekket lesekoden før den formelle leseopplæringen har begynt.

Opplysningene er hentet fra: Skaathun, A. (2001): EVALUERINGSRAPPORT Nr. 3. Stavanger: Senter for leseforsking, Høgskolen i Stavanger.