Klikk her Prosjektoppskrifter   Klikk her Om Troll i Ord   Klikk her Kampanjemateriel
               
 
Prosjektoppskrifter

Blant trollkvinner og kjekke fortellinger

Med gledeshyl og ville blikk raser barn fra Våland skole inn i kunstutstillingen Havet i Stavanger kulturhus. Hvorfor er barna så glade for å møte kunst?

Barna oppfatter med en gang at hele utstillingen er lagt opp for dem, og at dette ikke er utilnærmelig kunst som ikke får røres. Uten å la seg be to ganger kaster barna seg i utstillingens tareskog, mens andre klapper og tar på kunstverk som forestiller seler, fisker og hvaler. Bakerst i utstillingslokalet er et mørkt rom fylt med sand og steiner. På veggen dukker på mystisk vis trollkvinnen Havets Mor opp med sitt fæle fjes og bustete hår. De modigste ungene står inne i rommet og hisser hverandre opp.

- Nå kommer hun, nå kommer hun, pass på, hyler ungene i fistel mens de minste barna står måpende utenfor forhenget.

Kjekt å få leke

Etter å ha hørt kong Neptun fortelle om livet i havet, hopper Rebecca Asbjørnsen fra Våland skole opp i utstillingens versjon av tinnsoldatens papirbåt.

- Denne utstillingen var kjekk fordi at de hadde gjort noe for oss. Det er kjekt å få leke slik vi vil, sier hun ivrig.

- Utstillingen er veldig sanselig og direkte og dette treffer ungene, sier Beate Eckhoff, formidler av utstillingen.

Opplevelsesutstillingen Havet tar utgangspunkt i historier fra havet og knytter dette sammen med fortellerkunsten. Havet, slik det beskrives i litteratur, myter og sagn, er brukt som inspirasjonskilde. Samtidig som barn får møte det nifse og ukjente i havet, får de utforske kunsten på sine egne premisser. En liten gutt nærmer seg hvalen laget av færøyske Trondur Sværi Paturson.

- Pass deg for den fisken, nei pass på! Ikke gå nærmere, det er en ordentlig fisk, roper en oppspilt fireåring til lekekameraten sin.

De gode historiene

Samtidig som utstillingen oppfordrer til nærkontakt med kunsten og installasjonene, legges det vekt på de gode historiene. Ungene gjenkjenner straks elementer fra barnelitteraturen i utstillingen, og assosiasjonen til historiene videreføres i fortellerrommet. Utstillingens formidler er en forteller. Dette er utradisjonelt, og sørger for at historiene bak gjenstandene kommer i fokus. Utstillingens forteller og omviser slipper barna inn i Havets mørke fortellerrom, og spør barna om de kjente igjen noe i utstillingen.

- Ja, jeg kjente igjen tinnsoldatens papirbåt, sier en liten gutt.

- Barna er fullstendig oppslukt av sjøverdenen når de er her, så de har lett for å sette seg inn i fortellingene som danner grunnlaget for utstillingen, sier Beate Eckhoff.

Fortvilte foreldre prøver å dra ungene ut av utstillingen før parkometeret løper ut.

- Åååh, kan vi ikke komme tilbake mor, sier en jente til sin utålmodige mor.

- Wow tenk at det er gratis å komme inn. Vi kan komme tilbake mange ganger mor, sier en annen jente.

Udekket behov

Kunstverkene i utstillingen bygger på historiene og fortellingene som ligger bak. Trude Hoel mener utstillingen har stor overføringsverdi til skoleverket.

- Utstillingen Havet er som hentet ut fra skoleverkets nye læreplan L97. Denne handlingsplanen legger vekt på at kunst skal være sentral i grunndanninga av mennesket, sier Trude Hoel.

- Samtidig som Havet formidler kunst, forteller utstillingen også om lokalhistorie på en fengende måte, sier Svein-Arne Tinnesand ved Rogaland fylkesbibliotek.


Få kunstutstillinger klarer å involvere barn i så stor grad som Havet. Hvorfor treffer utstillingen målgruppen på en så effektiv måte?

- Utstillingen er en suksess fordi det er et stort hull i markedet på dette området, sier utstillingsansvarlig Brit Nessa.

- Mennesker har behov for historier for å sortere hendelsene i sitt liv. For eksempel samler barn suvenirer for å huske historiene om sitt liv. Formidlere kan bruke dette og fremme lesing ved å stimulere behovet for fortellinger, for eksempel ved å knytte litteratur, myter, sagn og kunst sammen, sier Trude Hoel.

Levende visjon

Kulturdepartementets stortingsmelding, 'Kjelder til kunnskap og oppleving', fremhever at kulturinstitusjoner har en viktig rolle som historiefortellere. Svein-Arne Tinnesand mener at i praksis er utstillingen Havet et levende og lærerikt eksempel på politikernes visjoner.

- Havet-utstillingen er relevant fordi den omfatter moderne kunst, kystkultur og lokalhistorie. Utstillingen er en syntese av den type samarbeid politikerne ser for seg i meldingen om arkiv, bibliotek og museum, sier han.

Tekst og foto:
Torbjørn Goa

Tilbake til forrige side.