Evaluering av Troll i ords delprosjekt "Kan ikke noen lese for meg?" - Bibliotekfilialer i fire Stavangerbarnehager

Senter for leseforsking fikk i oppdrag å evaluere tre av "Troll i ord"s delprosjekt under fellestittelen "Kan ikke noen lese for meg?". Et av disse prosjektene var "Bibliotekfilialer i fire Stavangerbarnehager, og prosjektet hadde pågått i to semester da evalueringen ble gjennomført. Datane ble hentet inn ved hjelp av spørreskjema til foreldre/foresatte til alle de involverte barnehagebarna, intervju med styrerne i de fire barnehagene og samtale med prosjektansvarlig ved biblioteket i Stavanger.

Fra tidligere undersøkelser om førskolebarns skriftspråklige interesse og aktivitet, er det registrert en mulig overrapportering fra foreldrenes side. Enkelte foreldre har vansker med å skille sine egne interesser og overbevisninger fra barnas, og vi kan heller ikke se bort fra liknende forhold i denne rapporten.

Av totalt 231 spørreskjema som ble sendt ut til foreldrene, ble 145 besvart, og dette representerer en svarprosent på 62,8. Det er grunn til å tro at der fins forholdsvis flere "bokinteresserte" foreldre blant dem som registrerer barna sine som biblioteksbruker enn blant dem som ikke gjør det, samtidig som det er grunn til å anta at det er de mest engasjerte foreldrene på området som er interesserte i å delta i en undersøkelse som dette. Vi må derfor være forsiktige med å trekke generelle slutninger på grunnlag av de innkomne svarene.

Barnehagebarnas utbytte av prosjektet

Muligheter til å lytte til høgtlesing
Dataene fra evalueringsundersøkelsen indikerer at de fleste barnehagebarna har foreldre/foresatte som kan og vil lese for dem. De aller fleste barna blir lest for daglig eller flere ganger i uka, og når barna selv ikke tar initiativ til lesing, tar andre initiativ for dem.

Positive forventninger
Dataene viser at nesten 74 prosent av barna tar selv initiativ til lesesituasjoner, og mer enn 97 prosent av dem rapporteres å like godt eller meget godt å lese/holde på med bøker. Disse opplysningene tyder på at storparten av barna i undersøkelsen har positive forventninger om at lesesituasjoner skal være "kjekke".

Riktig bokvalg
I første rekke er det trolig foreldrene som velger bøker for barna eller sammen med barna. Dataene viser at både barnehage, bibliotek, bokhandel og media spiller en rolle med hensyn til å tipse foreldrene om egnede barnebøker, men også at foreldrene ønsker mer informasjon på dette området. Når det gjelder de bøkene som blir benyttet til høgtlesing, ser vi at det i første rekke er hjemmets bøker som blir benyttet, men også at så mange som 78 prosent av barna har lånt bibliotekets bøker. Med så stor tilgang til bøker i hjemmet, er det sannsynlig at barna selv også kan velge bøker som de gjerne vil lytte til.

Positiv opplevelse/positivt utbytte
Mer enn 97 prosent av barna i undersøkelsen rapporteres å like godt eller meget godt å holde på med bøker, noe som må bety at de aller fleste av disse barna synes det er kjekt å holde på med bøker og at de har et positivt utbytte av aktiviteten. Undersøkelsen har dessuten vist at nær 99 prosent av barna holder på med bøker hjemme, daglig eller flere ganger i uka. Når barna de fleste ukedager også kommer fra en barnehage som også satser på bøker og høgtlesing, viser det tydelig at barna må se på lesing/høgtlesing som en god opplevelse.

Skriftspråkstimulerende hjemmemiljø
I overkant av 88 prosent av barna i undersøkelsen benytter seg av hjemmets bøker, og bøker er et viktig element i et skriftspråkstimulerende hjemmemiljø. I tillegg ser vi at foreldrene benytter seg av bibliotek, bokhandel og bokklubber for å skaffe tilveie egnede bøker. Når barna dessuten benytter seg av bøker hjemme så ofte og over så lang tid som det rapporteres om, peker dette også i retning av at hjemmemiljøet stimulerer til bruk av skriftspråket.

Positive foreldreholdninger
At foreldrene i det hele tatt har engasjert seg i et prosjekt som dette, tyder på positive holdninger til bøker, lesing og lesestimulering av egne barn. Dessuten har foreldrene gitt barnehagen positive tilbakemeldinger i forbindelse med prosjektet, de har skaffer tilveie barnebøker, de tar initiativ til lesesituasjoner i de fleste tilfeller hvor barna selv ikke gjør det, og nær 80 prosent av foreldrene har vært sammen med barna for å låne bøker i bibliotekfilialen. Alt dette er forhold som peker i retning av foreldre med positive holdninger til skriftspråkstimulering.

Skriftspråkstimulerende miljø utenfor hjemmet
I den grad vi kjenner til kriftspråkstimulering utenfor hjemmet for de barna som er med i denne undersøkelsen, vil det være via barnehagen med sin "satsing på boka" og via biblioteket med sine tilbud. Alle barnehagene har gitt barna et rikt tilbud av aktiviteter som på en eller annen måte er tale- og skriftspråkstimulerende. De har dessuten lagt til rette for bibliotekfilialen i barnehagen og oppfordret foreldre og barn om å låne og lese bøker. Det er grunn til å tro at alle barna i barnehagene er blitt språklig stimulert gjennom de ulike aktivitetene, og nærmere 80 prosent av barna har lånt bøker i barnehagens bibliotekfilial. Om vi ser på barnehagebarnas forhold til biblioteket uavhengig av filialtilbudet, ser vi at godt over halvparten av barna har besøkt biblioteket for å låne bøker.

Totalt sett synes det som en rekke forutsetninger er til stede for at de aller fleste barna som involveres i denne undersøkelsen, skal kunne utvikle leseglede og leselyst.

Prosjektets overføringsverdi

Foreldrenes erfaringer med prosjektet er gjennomgående positive, og langt flere av barna får anledning til å låne bibliotekets bøker gjennom et prosjekt som dette, enn hva de ellers hadde gjort. En eventuell videreføring/replisering av prosjektet kunne ta hensyn til at mange foreldre ikke syns at de har fått tilstrekkelig informasjon om bøker som egner seg for høgtlesing.

Barnehagene, representert ved alle avdelingene, ønsker at prosjektet skal videreføres. De har positive erfaringer med prosjektet, og har fått mange positive tilbakemeldinger fra foreldrene.

Biblioteket har også positive erfaringer med prosjektet. Prosjektansvarlig mener at det har vært et prosjekt som har krevd forholdsvis lite ressurser fra barnebibliotekets side, og tilbakemeldingene fra barnehagene har vært positive.

Vi har sett at nesten alle barna i denne undersøkelsen liker godt eller meget godt å lese, og vi har sett at noen av dem faktisk også har lært å lese. Det er umulig å si i hvilken grad prosjektet har æren for disse positive resultatene, eller hvilke resultater prosjektet vil gi i fremtiden. De foreliggende data fra foreldre, personalet i barnehagene og biblioteket tyder på at prosjektet "Kan ikke noen lese for meg?" - Barnehagefilialer i fire Stavangerbarnehager, er verdt å videreføre og/eller overføre.

Opplysningene er hentet fra: Skaathun, A. (2001): EVALUERINGSRAPPORT Nr. 2. Stavanger: Senter for leseforsking, Høgskolen i Stavanger .

Tilbake til forrige side.