Troll i ord på bokraid i barnehagene

Opprømte kvinner, skrikende barn, hvinende bildekk og råkjøring i mondene villastrøk. Hva er dette? En naturkatastrofe, kidnapping eller rallyløp? Nei, dette er moderne bokformidling, der kulturen og bøkene skal ut til småfolket, koste hva det koste vil.

Siden høsten '99 har Troll i ord i samarbeid med barnebiblioteket, prøvd ut biblioteksfilialer i fire barnehager i Stavanger. Dette ene av Troll i ords mange delprosjekter, kom til verden ved at bibliotekarene ved barnebiblioteket og Trude Hoel så at det er en stor gruppe potensielle lånere som ikke blir nådd. Hvordan tilpasser biblioteket seg denne situasjonen? Alltid entusiastiske Trude Hoel, prosjektleder for Troll i ord, forklarer:

- Barnefamilier orker rett og slett ikke gå på biblioteket, det er for mye stress. Bare tenk deg; etter en lang arbeidsdag skal en hente unger i barnehagen, en lager middag, og så skal ungene se barne-TV. Det er bare ikke tid. Å dra til byen med unger blir et ork, så da blir det å dra på biblioteket ikke akkurat noe en prioriterer.

Hvordan har responsen vært fra foreldre, barn og barnehageansatte? Trude Hoel og undertegnede dro ut på tokt og satte livet på spill blant ville, svette og leselystne barn. Skal en dømme etter tilbakemeldingene er prosjektet en braksuksess, der foreldre er fornøyde og de involverte barnehagene vanskelig kan se hvordan de skal klare seg uten denne tjenesten.

Tidlig krøkes
Torill Bergslien ved Tyrihans barnehage har lagt merke til den positive responsen, og er opptatt av at en tidlig begynner med å stimulerer leselysten:

- Det er så viktig at en allerede i barnehagen legger til rette. Noen få foreldre sier "bare la dem leke, ikke forstyrr med lesestunder støtt og stadig", men det er så viktig at en begynner tidlig.

Ragnhild Eielsen Wiig i NITO barnehage har observert barnas forhold til bøkene fra biblioteket:

- Når de låner bøker her så får de velge bøkene selv, for her i barnehagen har de brukt mye tid på å velge ut det de låner.

Positivt forhold til bøker
- Vi merker at ungene har fått et aktivt forhold til bøkene, for de sier liksom at de skal på "biblioteket", så da vil jo det å gå på biblioteket bli forbundet med noe positivt når de blir eldre, sier Ragnhild Eielsen Wiig.

Torill Bergslien blir drømmende i blikket når hun erindrer scenene som utspant seg når hun skulle pakke bøkene til biblioteket:

- Vi skulle pakke bøkene og de lå i sirlige stabler på bordet. Ungene skulle selvfølgelig være med, men du vet hvordan det er når unger skal hjelpe å rydde. Snart gled bøkene ned på gulvet og ungene fulgte etter og det utviklet seg til rene bokbadet, der ungene veltet seg i bøker. Dette bokbadet sier hun de har tenkt å gjenta, for på denne måten får ungene et nærere forhold til bøker, og ser at en bok er ikke en hellig ku, men en bruksgjenstand.

Bøkenes magi
Det er sjarmerende å se hvordan høytlesning utvikler barns evne til å forstå sammenhengen mellom bokstavene, disse rare tegnene på papir, og det som historien forteller:

- Hvordan vet mor at historien hun leser for meg er akkurat den samme som de leste for meg i barnehagen? Hun var jo ikke der, åh det må jo minst være trylling, sier ungene. Barna "leser" høyt for hverandre uten å ta det minste hensyn til teksten, i det de utvikler sin helt personlige fortelling.

Bøkene inspirerer
Siste stopp på rundturen var Varden Menighetsbarnehage der ungene hadde hatt diskotek iført fullt Kaptein Sabeltannkostyme. En femåring med vilt blikk og en krone av svette over pannen sa:

- Åh, jeg har danset i fem timer minst, jeg er så svett, og han var mer opptatt av sitt nifse Sabeltannøye enn å svare på om han leser hver dag. Allikevel er lånelysten så absolutt tilstede her også ifølge Charlotte på 5 ½:

- Jeg har bare fått lånt en bok, jeg får ikke lov til å låne bøker for mor sier vi alltid har det så travelt eller at hun er trett, og så sier hun "nei, nei vi kan ikke låne bøker nå for i kveld skal vi til bestemor", æsj teit!

Lars, fem år, har derimot full kontroll, for han skal bli kunstner når han skal bli stor:

- Jeg liker å tegne litt masse, så når jeg blir voksen skal jeg tegne til bøker og lage historier og sånn.

Tydeligvis har prosjektet med biblioteksfilialer i barnehager truffet målgruppen. Med slike tilbakemeldinger fra store og små, er det klart en har grunn til å være fornøyd med den innsatsen som har blitt gjort.

Torbjørn Goa

Tilbake til forrige side.